Lavkonjunktur og finanskrise ga Sverige en trang økonomi på 90-tallet. Det, i kombinasjon med et sterkt behov for å få ned antall møteulykker, førte til sterk svensk satsing på 2+1 felts vei. Veitypen er enklere og billigere å bygge enn firefelts vei, og prøveordningen med 2+1 og midtdeler ga en tydelig positiv effekt og nedgang i antall møteulykker.
– Kanskje bør vi kikke mer til Sverige. 3-felts vei kan være et alternativ til firefeltsvei og likevel gi god sikkerhet og bedre fremkommelighet, sier Øyvind Solberg Thorsen i OFV, og mener at 2+1 felts vei enkelt kan legge til rette for effektive og tydelig skiltede forbikjøringsfelt.
Veiene veksler med å ha ett eller to felt i en gitt retning. Trefelts-strekningene legges gjerne til bakker og kupert terreng, eller til lange, rette oversiktlige strekninger for å gjøre forbikjøring av for eksempel tungtrafikk enklere og tryggere.
Sakte framover Svenskene har ti ganger mer 2+1 felts vei enn Norge, og her hjemme går bygging av midtrekkverk svært sakte framover. Målet for bygging av midtrekkverk var i 2014, ifølge Statens vegvesen, 22 kilometer, mens det ble bygget 33 kilometer. Tallet blir likevel lite når myndighetene i forrige forslag til Nasjonal transportplan estimerte behovet (basert på trafikkmengde og risiko) til 1.850 kilometer. Med dagens tempo i utbygging av midtrekkverk, vil ikke målet nås før langt ute i neste århundre, skriver OFV i en artikkel i magasinet Våre veger.
Basert på nullvisjonen, mener OFV at alle veier med fartsgrense 70 km/t i utgangspunktet bør ha midtdeler, og det er rundt 7.500 kilometer slike riksveier i Norge.
