I forbindelse med stortingsvalget 2017, stilte OFV et utvalg av medlemsorganisasjonene følgende spørsmål: «Hva er din organisasjons viktigste veipolitiske krav til regjeringen for kommende Stortingsperiode?»
Dette svarte organisasjonene:
Hovedorganisasjonen Virke:
Virkes viktigste krav er: NTP for 2018-2029 må følges opp. Videre må storbysatsing og oppgradering av nasjonale hovedveier videreføres. Vi må ha fortsatt kollektivsatsing også på vei samt bygge kollektivfelt. E18 Vestkorridoren må prioriteres høyt, og arbeidet med fast forbindelse Moss-Horten må opp av skuffen og følges opp i budsjettet.
Maskinentreprenørenes Forbund, MEF:
Forutsigbarheten er viktigst. Vedtatte investeringsplaner, som Nasjonal transportplan, må følges opp. Mange entreprenører har lyttet til politikerne og posisjonert seg for høy oppdragsmengde. Investeringsplaner som forskyves kan i verste fall føre til oppsigelser. Videre trenger vi en langsiktig plan for hvordan forfallet på fylkesveiene skal håndteres. Fylkesveiene må ikke bli et annenrangs veinett med store forskjeller i framkommelighet og skaderisiko.
Norges Bilbransjeforbund, NBF:
Utviklingen av bilparken med mer moderne teknologi og lavere utslipp går i rekordfart – drevet av teknologi, omlegging av bilavgiftene og bilistenes og bilbransjens tilpasningsdyktighet. Fremkommelighet på veiene er avgjørende både for næringslivet og private. Bruksavgifter som kommer på toppen av andre bilavgifter må unngås med mindre det bygges ny eller bedre vei. Den kraftige salgsøkningen av nullutslippsbiler tilsier at regjeringen må legge konkrete planer for betydelig utbygging av ladeinfrastruktur for hybrid- og elbiler.
NHO Transport:
NHO Transport forventer at ambisjonene på veisiden i ny Nasjonal transportplan blir realisert, og det må legges vekt på fremkommelighet for nyttetrafikken. Økt fremkommelighet for buss vil medføre at kostnadseffektiviteten økes ved at samme buss kan tilbakelegge flere rutekilometer i løpet av en dag. Dermed får man mer igjen for skattepenger benyttet til kollektivtrafikk. I tillegg får man en miljøeffekt ved at bussen bli mer konkurransedyktig overfor privatbilen via kortere reisetid, økt presisjon, høyere kapasitet og flere avganger.
Bilimportørenes Landsforening, BIL:
BIL forventer at regjeringen fører en langsiktig bilpolitikk der endringene er små og gradvise. Det er viktig å følge opp klimamålene i veitrafikken. Dette forutsetter et avgiftssystem som gjør det attraktivt å kjøpe null- og lavutslippsbiler. Videre trengs ordninger som belønner vraking av gamle biler med høye utslipp, og en kraftfull satsing på infrastruktur for lading og fylling av nullutslippsbiler.
Norges Lastebileier-Forbund, NLF:
Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet er anslått til 62 mrd. kroner. Faktisk er det 50 prosent høyere risiko for å bli drept eller hardt skadet på en fylkesvei sammenlignet med en riksvei. Likevel er det ikke satt konkrete mål for når etterslepet skal være fjernet, eller hvor mye som skal tas ved bevilgninger i perioden. NLF krever at det utarbeides en konkret plan for å øke standarden gjennom et eget program for fornyelse av fylkesveier. I tillegg må selvsagt rammene som ligger til grunn for NTP oppfylles.
Trygg Trafikk:
Ny regjering må ikke ta nedgang i alvorlige trafikkulykker for gitt. Vekst i trafikken, økt andel eldre, flere myke trafikanter og ny teknologi, utfordrer trafikksikkerheten. Sikre veier og trygge biler er viktig, men størst potensiale ligger i å påvirke trafikantene til å kjøre rusfritt, avpasse farten etter forholdene og være oppmerksomme. Opplæring og holdningsskapende arbeid må prioriteres høyere. Utrykningspolitiet gjør en uvurderlig innsats for trafikksikkerheten og må bevares, det vil si ikke nedlegges som foreslått av Frøstrup-utvalget.
