Tøffe utfordringer for morgendagens byer

Storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har mange felles utfordringer og dilemmaer i arbeidet med å skape morgendagens bysentrum: Trafikk og samferdsel, handel, næringsliv og boligpolitikk står helt sentralt.

12.jun. 2018

I Stavanger skal Bussveien som åpner i 2023 gi gode løsninger for biler, kollektivtransport, sykkel gange. Her fra en prøvestrekning. Foto: OFV

Det kom tydelig frem på OFVs frokostmøte om fremtidens byer i mai. Alle de største byene vil ha liv og handel, flere folk og barnefamilier boende i sentrum. Og alle satser på utbygging av kollektivtransport og tilrettelegging for sykkel og gange for å nå nullvekstmålet i trafikken. Samtidig er mange besøkende og beboere i Oslo frustrerte og vet ikke lenger om eller hvor de kan kjøre bil i sentrum - langt mindre parkere. For biltrafikken skal kuttes kraftig – både i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. I Oslo er parkeringsplasser fjernet, flere gater stengt for biltrafikk, og det settes blomsterkasser og benker der man før kunne parkere. Fordi politikerne nå setter mål, og ikke planlegger etter prognoser, blir det mange spørsmål om konsekvensene av politikken.

– Ingen vil reversere 

Løsningsvalg og rekkefølgen i planleggingen for å nå nullvekstmålet på mobilitet i byene, med bedre kollektivtrafikk og redusert bilbruk, skaper utfordringer.  – Når en by er gjort bilfri, vil ingen reversere det. Det gjelder å være modig, skape gode, attraktive bymiljøer, som i Oslo, sa stortingsrepresentant og tidligere kommunalråd i Bergen, Ruth Grung (A), på OFVs frokostmøte. – Det vil gjøre vondt, men når det fungerer vil ingen tilbake. Litt som med røykeloven, sa Victoria Marie Evensen (A), leder av byutviklingskomiteen i Oslo bystyre. Politikere fra de fire største byene og Akershus fylkeskommune var samlet for å diskutere tiltak, problemer og løsninger.  Statens vegvesen presenterte først hovedfunn fra byutredningene og Oslo Handelsstands Forening ga eksempler på utfordringer og løsninger for morgendagens byliv. 

Politikerne (f.v.) Sissel Trønsdal (A), Kari Raustein (H), Victoria Marie Evensen (A), Ruth Grung (A) og Hans Gunnar Melgaard (H) diskuterte transportens rolle i morgendagens by. Foto: OFV

Fylle byrommet 

I hovedstaden frykter mange at man ikke skal kunne kjøre eldre eller andre som trenger det til toget på Oslo S når stadig flere gater stenges for vanlig trafikk. – Det er ikke riktig at vi ikke skal kunne kjøre bil i Oslo. Næringskjøring skal fungere, og det legges til rette for mer nærings- og handikapparkering. Vi jobber også med planer for laste- og lossesoner, og det er 9 000 parkeringsplasser i p-hus nær Oslo sentrum, sa Evensen. – Det handler ikke om kampen mot bilen, men om hva vi kan fylle byrommet med – til gode for bybeboerne, sa hun. Personbilbruken skal reduseres, og sentrum gjøres mer tilgjengelig for gående og syklende, samtidig som kollektivtransporten styrkes.     

Bussvei skal bidra 

I Stavanger, som ifølge Kari Raustein (H) er en veldig bilbasert region, har mange lang vei til jobb og bilen er en nødvendighet. – Vi vil snu dette, og må nå nullvekstmålet. Vi må også ha fremkommelighet, nå står det kø alle veier. Men vi har tatt et valg, og bygger egen bussvei som skal åpne i 2023. Det skal gi et godt kollektivsystem som går ofte og tar unna trafikk, sa hun. – Og det investeres mye i vei for å få gjennomgangstrafikken utenom sentrum, trygg sykkelvei og vei for gående. Så vil vi bygge boliger tett og høyt langs knutepunktene, og kollektivaksene blir viktige.

I debattene om bilfritt sentrum, hevdes det ofte at man må kjøre mye rundt for å finne parkering eller komme gjennom byen. – Det gjelder Trondheim også. For noen år siden gjennomførte vi gjennomkjøring forbudt på en av hovedinnfartsårene. Det ga dystre spådommer om mye trafikk i sidegatene, men det gikk bra, og nå er veien permanent stengt for gjennomkjøring. Nå stenges en annen hovedgate i byen, etter god planlegging og dialog med næringslivet, fortalte kommunalråd Sissel Trønsdal (A) fra Trondheim.

Mye folk og pendling  

Mange flytter ut av byen til rimeligere boliger i nabokommunene, som til kommunene i Akershus, og har arbeidsreiser inn til byen. Hans Gunnar Melgaard (H) i hovedutvalget for plan, næring og miljø i Akershus fylkeskommune, fortalte at de samarbeider med Oslo og har et felles kollektivselskap, Ruter, som har passasjerøkning hvert år. – Vi har god kollektivdekning, men ca. 10.000 nye innbyggere hvert år gir utfordringer. Mange jobber i Oslo, sa Melgaard. – Folk irritertes over økende bompenger og takster. Men 60 prosent fra bomringen går til å styrke kollektivtrafikken i Akershus, som skal bli enda bedre. Vi satser på hyppig dekning på de store strengene inn mot Oslo, sa han. Fylkeskommunen ønsker også bedre tverrforbindelsesløsninger, slik at man ikke må reise inn til Oslo sentrum for så å komme til utkanten av byen der mange jobber. – Da bruker mange bilen, sa han, og pekte på dilemmaet ved at bilbruken også gir viktige inntekter via bomringene. – Samtidig som vi skal ha ned biltrafikken, er vi avhengig av den fordi den betaler mye av kollektivreisene, sa Melgaard. Victoria Marie Evensen viste til kraftig nedgang i antall bilpasseringer i bomringen inn til Oslo. – Vi ser at tiltaket virker. Samtidig er det nå 1.100 flere avganger i kollektivsystemet. Bompenger er omdiskutert, men vi har et bredt flertall for dette, sa hun.


Aktuelle saker